Apokalypse i Tropene

Apokalypse i Tropene er en fengslende dokumentar som dykker ned i den økende innflytelsen kristne evangeliske ledere har på politikken i Brasil. Regissør Petra Costa navigerer mesterlig i det komplekse og vanskelige terrenget i brasiliansk politikk, og får enestående tilgang til toppledere, inkludert president Lula og tidligere president Bolsonaro. Mens hun vever sin fortelling, reiser Costa viktige spørsmål om de utviskede linjene mellom demokrati og teokrati i denne livlige og mangfoldige nasjonen. Filmen sentrerer seg rundt den gåtefulle figuren til en magnetisk TV-predikant, en karismatisk leder som aspirerer til å utøve betydelig makt over den ytre høyre-lederen, Bolsonaro. Denne pastorens iver og urokkelige dedikasjon til sin tro gjør ham til en overbevisende og formidabel figur, ettersom han uanstrengt kommanderer oppmerksomheten og hengivenheten til sine følgere. Gjennom intime samtaler og tilgang bak kulissene humaniserer Costa pastoren, og avslører kompleksiteten og nyansene som driver hans handlinger. Vi er vitne til pastorens glød og overbevisning, men også hans ambisjon og ønske om innflytelse, som til syvende og sist reiser urovekkende spørsmål om religionens rolle i politikken. Mens Costa graver dypere, avslører hun det intrikate nettverket av forhold mellom de evangeliske lederne og landets toppolitikere. Hun avdekker en urovekkende trend: den økende uthulingen av demokratiske verdier og konsolideringen av makten av de som ser seg selv som forkjempere for en «kristen nasjon». Denne visjonen er, ifølge pastoren og hans følgere, ikke bare moralsk overlegen, men også guddommelig forordnet. I dette verdensbildet oppløses grensene mellom kirke og stat, og rettsstaten er underordnet Guds vilje. Gjennom hele filmen konfronterer Costa kompleksiteten i brasiliansk politikk, der skillet mellom høyre og venstre, sekulær og hellig, stadig viskes ut. Hun møter president Lula, en tidligere arbeiderleder som har navigert i de forræderske vannene i brasiliansk politikk med dyktighet og pragmatisme. Lula uttrykker bekymring for den voksende innflytelsen til evangeliske ledere, og advarer om at de utgjør en alvorlig trussel mot landets demokratiske struktur. Hans ord er gripende, gitt den ytre høyre-lederen Bolsonaros egen variant av autoritær populisme, som har oppmuntret ekstremistiske elementer og skapt en atmosfære av frykt og intoleranse. Filmen utforsker også den historiske konteksten som har ført til fremveksten av evangelisk innflytelse i Brasil. Costa besøker lokalsamfunn på landsbygda der fattigdom, ulikhet og sosial oppløsning har skapt grobunn for religiøse ledere til å utnytte folks fortvilelse og desillusjon. Her er linjen mellom evangelisering og utnyttelse prekær, og dokumentaren reiser urovekkende spørsmål om manipulering av de troende av dem som hevder å tale for Gud. Et av de mest slående aspektene ved Apokalypse i Tropene er dens nyanserte skildring av de komplekse forholdene mellom Brasils toppolitikere, media og de evangeliske lederne. Costas tilgang er enestående, og hun bruker den til å avsløre det indre maskineriet i Brasils maktelite. Filmen er en sviende tiltale mot måtene politikk og religion har blitt sammenvevd på, og skaper en giftig blanding av ambisjoner, ideologi og egeninteresse. Men selv om dokumentaren kritiserer den voksende innflytelsen til evangeliske ledere, søker den også å forstå drivkreftene bak deres suksess. Costa møter hverdagsbrasilianere som deltar på pastorens gudstjenester og intervjuer de som har blitt trukket inn i pastorens bane. Historiene deres er hjerteskjærende og avslører de dyptliggende ønskene om tilknytning, fellesskap og mening som driver deres lojalitet til pastoren og hans bevegelse. Disse vitnesbyrdene understreker også pastorens dyktighet som propagandist, i stand til å kanalisere håpet og frykten til sine følgere inn i en kraftfull fortelling som legitimerer hans styre. Til syvende og sist er Apokalypse i Tropene en tankevekkende og urovekkende film som reiser avgjørende spørsmål om fremtiden for demokratiet i Brasil og andre steder. Regissør Petra Costa har skapt en kinematisk billedvev som er både intim og vidstrakt, og tilbyr et dypt personlig og dypt urovekkende portrett av et land på randen. Når filmen avsluttes, er det klart at kampen for å forsvare demokratiske verdier og prinsipper er langt fra over, og at innsatsen er høyere enn noen gang før i denne stadig mer splittede og polariserte verden.